Sparebankene i Norge har tradisjonelt vært organisert som selveiende stiftelser, hvor egenkapitalen i all hovedsak har bestått av tidligere års tilbakeholdt overskudd, tillagt sparebankens fond. Sparebankloven ble imidlertid i 1987 endret slik at de sparebanker som ønsker det, kan hente egenkapital i markedet ved å utstede grunnfondsbevis - fra 1. juli 2009 benevnt egenkapitalbevis. Den egenkapital som sparebankene på denne måte henter inn, teller som kjernekapital i relasjon til bestemmelsene om kapitaldekning. 26. sparebanker har utstedt egenkapitalbevis.

Nytt begrep - nye lovregler
Lov 19.06.2009 nr 46 om endringer i finansieringsvirksomhetsloven og enkelte andre lover (kapital- og organisasjonsformer i sparebanksektoren mv.) trådte i kraft 1. juli 2009. Fra samme tidspunkt iverksattes ny forskrift om egenkapitalbevis, samtidig som gammel grunnfondsbevisforskrift ble opphevet.

Lovreglene gir et modernisert regelverk for sparebankenes grunnfondsbevis, nå betegnet egenkapitalbevis mens tilhørende kapital heter eierandelskapital. Sentrale forhold som tidligere var regulert i grunnfondsbevisforskriften er nå løftet inn i finansieringsvirksomhetsloven kapittel 2 b Kapitalforhold. Egenkapitalbevis. En ny og kortere forskrift om det nye egenkapitalinstrumentet trådte i kraft samtidig med de nye lovreglene. Denne omhandler blant annet valgregler.

Innføring av egenkapitalbevis
De nye lovreglene og forskriften innebærer at sparebankenes egenkapitalinstrument gjennomgår flere vitale forandringer, samtidig som sparebankene beholder sitt institusjonelle særpreg.

Endringer i lovgivningen om egenkapitalbevis har som hovedformål å eliminere utvanningseffekten ved å legge forholdene til rette for forholdsvis lik utdeling av kontantutbytte og gaver slik at eierbrøken, definert som forholdet mellom eierandelskapitalen og total egenkapital, kan forbli konstant. "Ved disponering av utbyttemidler bør institusjonen legge vekt på at forholdet mellom grunnfondskapitalen og eierandelskapitalen ikke endres vesentlig" , heter det i loven.

Fjerning av utvanningseffekten er muliggjort ved at bankene får økte muligheter til å utdele gaver. Utdeling av gaver og kontantutbytte utover 30 og 60 prosent av overskuddet skal henholdsvis meldes inn til eller krever konsesjon fra Kredittilsynet. I sin vurdering skal tilsynet legge soliditetsmessige hensyn til grunn. Uten konsesjon kan dermed banken utdele inntil 60 prosent av overskuddet til gaver og kontantutbytte, mens 40 prosent overføres til utjevningsfondet og grunnfondet eller gavefondet. Selv om næringen ikke ønsket kvantitative begrensninger i utbytteanvendelsen, bør begrensningene normalt gi sparebankene tilstrekkelig handlingsrom.

Eierandelskapitalen og grunnfondet som tilsvarer to "aksjeklasser", vil i så måte få lik behandling som aksjeklasser i et aksjeselskap. Dette vil få konsekvens for utbyttepolitikken. En større andel av egenkapitalbeviseiernes andel av overskuddet vil bli overført til utjevningsfondet.

En egenskap ved grunnfondsbevis som er videreført med innføring av egenkapitalbevis, er at egenkapitalbeviseiernes innflytelse i forstanderskapet forblir begrenset. Minimum 20 prosent og maksimalt 40 prosent av forstanderne velges av egenkapitalbeviseierne. Imidlertid kan egenkapitalbeviseierne etter den nye lovgivningen få økt innflytelse. Forstanderskapet kan beslutte at det kreves 2/3 flertall blant de representanter som er valgt av egenkapitalbeviseierne for visse vedtak som særlig berører eierne. Dette gjelder blant annet nedsettelse og forhøyelse av egenkapitalbevis og vedtak om sammenslåing eller omdanning til aksjebank. En må legge til grunn at bankene, i alle fall de banker som ønsker profesjonelle investorer, benytter denne anledningen til å styrke egenkapitalbeviseiernes innflytelse.

En ulempe for eierne av egenkapitalbevis er at overkurs heretter skal fordeles på egenkapitaleiernes overkursfond og det nyopprettede kompensasjonsfond som inngår i grunnfondets kapital. Det er dessuten tatt inn en bestemmelse som gir Kredittilsynet i særlige tilfeller adgang til å nekte godkjenning av emisjoner hvis emisjonskursen antas å avvike klart fra virkelig verdi.

Helt sentralt for egenkapitalbevisets stilling er at prioritetsrekkefølgen er beholdt ved underskuddssituasjoner og ved avvikling. Dog har det nyopprettede kompensasjonsfond blitt gitt lik prioritet med overkursfondet. Disse fondene vil ha bedre prioritet enn utjevningsfondet og grunnfondet, men dårligere prioritet enn egenkapitalbevisene.

Ved avvikling av en sparebank har eierne av egenkapitalbevis krav på å få utbetalt eierandelskapitalen og overkursfondet såfremt alle kreditorer i banken har fått full dekning. Hvis ikke alle kreditorer får full dekning, gjelder prioritetsrekkefølgen.

Eierbegrenninger
Det gjelder de samme bestemmelser for eierkontroll for egenkapitalbevis som for aksjene i en forretningsbank. Jf. finansieringsvirksomhetsloven § 2b-17.

Beskatning
Skattelegging av egenkapitalbevis er i hovedtrekk som aksjer. Det innebærer at det utbyttet norske investorer mottar på egenkapitalbevisene beskattes med 28 prosent fratrukket et skjermingsfradrag.

Skattereglene er også like når det gjelder salg. Gevinst som oppnås ved salg av egenkapitalbevis, er skattepliktig inntekt. Tap er fradragsberettiget.

Egenkapitalbevisene formuesbeskattes som aksjer og den ligningsmessige verdien av egenkapitalbevisene er fom 2008 besluttet å utgjøre 100 prosent av markedsverdien. Tidligere har ligningsverdien vært fastsatt lavere.